Franske fristelser

I dag er det tid for Lesesirkel 1001 bøkers lesesirkelbok nummer tre i 2012, og denne gangen er det den velkjente romanen Ringeren i Notre-Dame av Victor Hugo (1802 - 1885). Jeg skulle så gjerne vært med, og etter å ha lest hva flere andre synes, er det tydelig for meg at jeg har gått glipp av en stor roman, på alle måter. Men midt oppi obligatoriske oppgaver, hjemmeeksamener og kompliserte fagbøker på svensk, frista det dessverre ikke så mye med en diger og omfattende roman på engelsk. Hadde den i det minste vært å få tak i på norsk, hadde det vært en annen sak, men sjøl da tror jeg ikke at jeg hadde klart å lese den ut i tide. Men da kunne jeg i alle fall begynt!

Til mitt forsvar (?) har jeg, som så mange andre, sett Disneys tegnefilmversjon. Det er da noe, sjøl om den er heftig forvrengt og tilpassa sitt amerikanske barnepublikum. Jeg veit i alle fall sånn omtrentlig hva hovedplottet er, sjøl om jeg regner med at en såpass rutinert forfatter som Hugo både bygger ut og kompliserer flere ganger underveis, i motsetning til hva Disney gjør. Jeg har også lest at slutten er en helt annen i bok og på film, og det er i grunn ikke særlig overraskende. Men likevel alltid skuffende. Om slutten endres drastisk, blir jo historien en annen.

Victor Hugo står for meg som en av Frankrikes viktigste 1800-tallsforfattere, sammen med blant annet Honoré de Balzac (1799 - 1850), George Sand (1804 - 1876) og Alexandre Dumas (1802 - 1870). I tillegg til å være forfatter, var Hugo også politiker. Han satt blant annet i Det franske akademi fra 1841 - 1885. Jeg har fortsatt til gode å lese noe av han, sjøl om jeg kjenner mange av verkene gjennom gjenfortellinger og populærkulturelle referanser, da kanskje særlig Ringeren i Notre-Dame (1831) og De elendige (1862). Jeg har heller ikke lest George Sand, men har veldig lyst, og håper at jeg snart vil få anledning til nettopp det. Alexandre Dumas har jeg derimot lest, og han er eventyrlig! Og Honoré de Balzac har et utrolig bredt perspektiv, sans for detaljer og skriver med god flyt. Det hadde vært flott å få lese mer av han, og i hylla venter allerede et par-tre titler. Jeg gleder meg! Men først, altså: hjemmeeksamen.

Det flotte fotografiet av Victor Hugo er tatt av Stanislaw Walery og er henta fra Wikipedia.