Når lesekapasiteten svikter

I høst har jeg for første gang på så lenge jeg kan huske lagt meg til en heller lei uvane: jeg begynner på bøker og legger dem fra meg. Det vil si, begrepet "å begynne" kan forsåvidt diskuteres. Jeg leser nemlig bare de tre-fire første sidene. Noen ganger kun to. Andre ganger så mange som ti. Ikke at det spiller noen rolle, jeg kommer ikke inn i historia uansett. Og det ender med det samme, hver gang: jeg legger boka fra meg. Og den blir liggende.

Jeg tenker at et menneske er utstyrt med en slags lesekapasitet, eller en tolkningskapasitet. Opp til ei viss grense, kanskje til og med dagsgrense (sjølsagt ulik fra individ til individ), går det greit å lese tekster, tolke symboler og dekode signaler. Vi gjør det hele tida, stort sett uten å tenke over det. Det er alt i fra logoer, trafikk-skilt, reklame og plakater, innholdsfortegnelser, ingredienslister, bruksanvisninger, menyer og drikkekart, undertekster, omslag og baksidetekster til avisoverskrifter, blogger, e-poster, og sms og de mer seriøse artikler, fagtekster, skjønnlitteratur. Over grensa går det hele ganske treigt, det tror jeg de fleste har opplevd. Og grensa flyttes drastisk nedover dersom det er snakk om å tilegne seg kunnskap gjennom lesing. Det er jo en mye større prosess enn å koselese eller å bli underholdt, og det krever både forberedelse, bearbeiding og ettertanke. I høst har jeg jobba hardt med å tilegne meg kunnskap. Jeg tror jeg har nådd dagsgrensa mi nesten hver eneste dag, og enkelte dager veit jeg at jeg har tråkka grundig over. Når jeg så endelig har hatt tid til å være litt i ro og ikke under studiepisken, og har tatt fram ei bok for å kose meg, har jeg vært så sliten og gåen i huet at det ikke er noe særlig kos likevel. Hjernen bare slurrer. Synd, men sant.

Men ambisjonene er det ikke noe galt med! I dag har jeg samla alle påbegynte bøker i en haug. Når siste eksamen er tatt mot midten av desember, går jeg hardt ut for å komme igjennom deler av haugen (helst alle). Målet er lavt, i år satser jeg på at jeg bare klarer å lese to bøker i jula. Familieselskapene brer nemlig om seg som ild i tørt gras, så kalenderen begynner allerede å bli full. Det blir derfor en gledelig overraskelse dersom jeg dobler antallet. Klarer jeg seks, kommer jeg til å være veldig godt fornøyd. Men, det er jo ei stund til. Før den tid gjenstår både obligatoriske oppgaver, prøveeksamen og andre øvinger, foruten de faktiske eksamenene. I høst er det tre av dem. Og før jeg har fått tatt så mye som en eneste en, kommer jeg sikkert til å ha åpna og begynt på enda flere bøker.