En students kamp mot vindmøllene

Jeg har et problem. Eller, egentlig har jeg flere, men alle problemene knytter seg opp mot det samme studiestedet og de samme menneskene. Derfor: ett problem. Og nå synes jeg problemet begynner å vokse meg litt over hodet. Hva kan jeg gjøre? Jeg er ikke i tvil om at jeg har retten på min side, men jeg må jo hele tida sloss for å få svar! Jeg må sende e-poster og brev, purre, klage, ringe, henvise til lovverket og i det hele tatt drive et lite kontor hjemmefra - midt i juleferien. Er det virkelig sånn det skal være?

I høst har jeg vært student ved to ulike studiesteder her i landet. Det ene er et veletablert, velkjent og godt drevet universitet med mange fornøyde studenter. Jeg er kjempefornøyd med dette studiestedet. Jeg har kost meg i hele høst med pensum, oppgaver, forelesninger og eksamen. Jeg har lært mye! Og det har vært spennende, stort sett hele tida. Det er moro å lære, og jeg synes det er utrolig gøy at jeg faktisk kan se at min kompetanse øker, at jeg utvikler meg, at jeg blir flinkere og bedre. Da er det givende å studere. Det er da jeg får lyst til å studere mer.

Det andre studiestedet mitt er opprinnelig en høgskole som nylig har klart å gnåle seg til universitetsstatus. Det er en enorm forskjell på et universitet og et "universitet": ved dette studiestedet er det stort sett bare rot. Ved semesterstart forelå verken komplette pensumlister eller fagplaner, og å få en dato på første innleveringsoppgave var bortimot umulig. Det tok over ei uke før disse formelle papirene, som skulle ligge ute fra første skoledag, kom på plass. Med andre ord: alle på kurset fikk en dårlig start, og vi blei forsinka i studieprogresjonen fra dag én. For en ivrig student som meg tok ikke dette livet av innsatsviljen, men skeptisk, det blei jeg.

Den digitale læringsplattformen er ClassFronter. Ved mitt studiested har dette systemet vist seg fra sin aller verste side: i hele høst har jeg hatt tilgang til andre studenters personlige mapper (hvem veit hvor mange som har hatt innsyn i min), og tilfeldige studenters oppgaver er ved uhell blitt sendt rundt på e-post, publisert midt i Fronterrommet til alles forlystelse og så videre. Jeg, i likhet med mange andre, har flere ganger gitt beskjed til studieansvarlig, men ingenting blir gjort. En liten opprydning, som sorterte stoffet i mapper, kom i løpet av oktober.

Så til oppgavene. I løpet av første semester kunne vi studenter velge mellom tre eller fire oppgaver hvorav to måtte leveres i løpet av høsten. Jeg tok til med den første oppgava og leverte i god tid før fristen i september. Nå, i desember, har jeg fortsatt ikke fått tilbakemelding på denne oppgava, enda det har blitt lovt flerfoldige ganger. Jeg har sendt e-poster og ringt, studieansvarlig har lovt tilbakemelding og at hun skal se på det, men Albert Åberg er reine drømmen i forhold til henne. Etter å ha venta på tilbakemelding i snart fire måneder begynner jeg virkelig å lure på hva hun gjør på kontoret. For det kan umulig være å sjekke e-posten sin jevnlig, ta studenters henvendelser på alvor, lese igjennom oppgaver, rydde opp i Fronterrommet, publisere fagstoff og fagplaner i tide eller noe sånt. Jeg har i snitt forsøkt å kommunisere med henne en gang i uka fra september til nå, så hun kan umulig ha glemt meg! Men nedprioritere, det er noe hun definitivt gjør.

Neste oppgave var å skrive et refleksjonsnotat. Det er i og for seg helt greit, bortsett fra at det ikke var definert om hva. Og det var for meg et aldri så lite problem. Jeg sendte e-poster og ringte, men fikk ikke svar. Fire dager før oppgava skal leveres får jeg beskjed om at hun som er ansvarlig for leksjonen og oppgava er sjukmeldt på ubestemt tid, og tydeligvis var det ingen som fungerte som hennes stedfortreder. Hun som er ansvarlig for kurset i sin helhet (studieansvarlig) kunne heller ikke svare på spørsmåla mine, da hun ikke visste hva som var ment med oppgaveformuleringa. Ergo fikk jeg ikke levert oppgave nummer to.

Oppgave nummer tre var nok et dypdykk i inkompetansens mange fallgruver, sjøl om det her både var nytt fag og ny faglærer. Først fikk vi beskjed om at pensumlitteraturen ikke var nødvendig. Ei uke seinere var den visst nødvendig likevel, men kun ei bok eller to (her må jeg legge til at de pensumbøkene jeg benytta var de som det ikke var henvist til). Resten kunne vi visst finne på nettet, på de og de sidene. Men vi hadde jo ikke passord til de aktuelle sidene, så det blei i lengden litt vanskelig likevel. Endelig fikk vi passord og tilgang til de sidene vi hadde behov for, og da var det bare å sette i gang med den obligatoriske, digitale øvingsoppgava. Og det gikk greit, det var jo bare å huke av ved riktig svar som på et annet spørreskjema.

Deretter er det tid for eksamen (fjerde oppgavealternativ forsvant visst). Husk at vi stadig her er forsinka i studieprogresjonen i forhold til det som er ideelt, og når eksamensdatoene så blir endra, kjenner jeg at ei grense er nådd. Det resulterer nemlig i at jeg må ha to eksamener på samme tid. Jeg tar kontakt med studiestedet i god tid, ringer og sender e-post til forskjellige lærere og studieansvarlig. Jeg får kun svar fra én, hvor mitt spørsmål om å få utsatt eksamen med et par dager (eventuelt begynne noen dager før) blir ignorert. På telefon er det ingen som veit opp eller ned, og jeg blir satt over og satt videre og satt ut.

To eksamener på samme tid går greit det, med lite søvn og mye stress og full isolasjon. Og jeg får levert begge eksamener i god tid, hvilket jeg er fornøyd med. Det kjennes også ut som om det har gått ganske bra. Jeg tar juleferie med god samvittighet, purrer noen ganger på septemberoppgava (jada, skal se på det i morra), og venter på sensuren. Den er på dagen innafor "universitetets" tidsfrist. Og det har gått fint. Men jeg ønsker å få en begrunnelse på karakteren min, derfor sender jeg e-post til faglærer og studieansvarlig. Jeg spør hvordan jeg skal gå fram da jeg på "universitetets" hjemmesider ikke finner noe informasjon om begrunnelse på eksamenskarakteren. Hva slags svar får jeg? Studieansvarlig, som fortsatt ikke har gitt meg tilbakemelding på septemberoppgava, fortsetter med sin ignorering av mine henvendelser. Den andre svarer at det ikke er vanlig praksis å gi begrunnelser for en eksamenskarakter.

Kjære vakre vene, er dette virkelig et studiested i Norge? Et universitet? Som er meget stolt av sin universitetsstatus, som flagger den høyt, som skryter og som stadig ønsker flere søkere til sitt fantastiske lærested, med nye bygg og ny kantine, velfungerende studentorganisasjoner og en fantastisk lærerstab? Å bli student er i alle fall ikke særlig vanskelig; alle kommer inn. Jeg lurer på om akkurat det samme gjelder lærerne. Hva 2011 angår, så finnes det ikke lenger forhåpninger hos meg. Dette er bare rot, surr og tull, det er uprofesjonelt, svært byråkratisk, inkompetent og utrolig skuffende. Som student er jeg demotivert og sliten av å hele tida sende e-poster og henge i telefonrøret. Det som er verre, er at jeg heller ikke har lært noe nytt.