Smått og stort fra pensumlista

Eksamen nærmer seg med stormskritt, og jeg sitter med brillene på nesa og studerer faglitteratur og antologier, artikler og drøftinger, synsinger og sammendrag. Pensumlista er lang, i følge mange for lang, og hadde det ikke vært for at jeg er så interessert i litteratur, ville jeg også syntes den var for lang. I de digre antologiene mine (omtrent 720 sider i hver bok) blar jeg meg gjennom lyrikk og folkeeventyr, kortprosa og noveller, fra vikingtida og fram til i dag. Jeg leser og lurer på om de som har skrevet pensumlista tenkte at det skulle være en sammenheng her, at det skulle være mulig å dra linjer fra Olav og Kari, via Camilla Collett til Ragnhild Jølsen, eller om denne linja er tilfeldig og usett. Jeg lurer på hvorfor både Sigrid Undset, Amalie Skram og Inger Hagerup er forbigått. Og til fordel for hvem? Jeg er nemlig ikke frista til å lese Skjenselens korinter på nytt, og blar forbi.

Midt på lista står de bøkene jeg skal lese. Noen av dem har jeg allerede lest, som Amtmandens Døttre. En av dem planlegger jeg å lese, Familien paa Gilje av Jonas Lie. Men jeg er redd tida ikke strekker til å lese Fuglane av Tarjei Vesaas. Jeg vil ikke stresse meg igjennom Fuglane. Jeg vil kose meg, bla sakte, lese sakte, ta pauser, tenke. Jeg gleder meg til å lese Fuglane. Ei anna av bøkene nekter jeg å lese igjen, og jeg har store problemer med å forstå hvorfor den er pensum; Naiv. Super. av Erlend Loe. Av alle bøker har de valgt den! Det finnes så mye god, norsk litteratur fra de siste tjue åra. Hvorfor velger de noe som er så simpelt?

Av noveller og dikt er det mye flott. Jeg vil lese det to ganger, tre, jeg vil tenke etter, streke under og ta notater. Men jeg har ikke tid, jeg må videre til neste tekst, for pensumlista er lang og eksamen nærmer seg. Dagens siste novelle er av Jan Kjærstad. Jeg begynner å lese, det er en kaotisk tekst, det er to mennesker som fører ordet, men de er så like, de formulerer seg så likt, i lange, usammenhengende setninger, jeg klarer ikke skille dem fra hverandre. De har dampende sex og jeg lukker boka før novella er ferdig, jeg er ikke interessert i dette, ikke interessert i Jan Kjærstads fantasier. Jeg vil lese det som er godt.